I Norge, slik som i noen andre land, har vi den gode ordningen at bedrifter over en viss størrelse har ansatte valgte styremedlemmer i tillegg til de aksjonærvalgte. Tilsammen danner disse et styrekollegium hvor alle medlemmene har akkurat samme formelle ansvar og myndighet, med oppgave å virke for realiseringen av bedriftens formål. M.a.o., det er ikke tale om noe A-lag eller B-lag i styret, – alle er på A-laget! I tillegg er det viktig å understreke at et styreverv er et personlig, ansvarlig verv med hjemmel i lovgivningen.

Men hvori ligger «gullet»?

«Gullet» ligger i den kunnskapen om virksomheten som de ansatte valgte besitter ved at de arbeider inne i bedriften. De kan vurdere strategier og planer om omstilling, nyskapning, innovasjon, oppkjøp, etc. med et nært, internt referanseperspektiv, som er komplementært til de aksjonærvalgte styremedlemmenes referanseperspektiv, som normalt er basert på kunnskap fra – og om – den eksterne verden.

Det er vanlig at eierne av en bedrift velger et styre med aksjonærvalgte medlemmer som presumtivt skal dekke de viktigste kompetansene som styret bør ha (marked, bransje, teknologi, finans, HR, juridisk, ledelse, styreerfaring, etc.), men vil aldri med disse kunne dekke nødvendig kunnskap om den indre verden i bedriften. Denne kunnskapen kan være helt avgjørende for vellykkede beslutninger, – ikke minst hvordan gjennomføre en endringsbeslutning på en vellykket måte.

Av erfaring vites at den ressursen som de ansatte valgte representerer, ofte ikke blir utnyttet godt nok. Særlig er dette tilfelle ved ferske innvalgte styremedlemmer fra de ansatte, da disse er forsiktige med å ta ordet i styremøtene pga. usikkerhet i rollen. Derfor er det helt avgjørende at styreleder sørger for å «hente fram» kunnskapen og synspunktene hos disse, bl.a. gjennom motivasjonssamtaler ved start i styrevervet og direkte spørsmål i styremøtene.

Hva med betegnelsen «representanter for de ansatte»?

I hht. aksjeloven (eller tilsvarende lover for andre type selskaper) er de ansatte valgte styremedlemmene valgt av og blant de ansatte, med et personlig ansvar for å virke for bedriften. Altså, ikke en type «vaktbikkje»-representant i styret pva. de ansatte. Men fortsatt henger dessverre betegnelsen «representanter for de ansatte» igjen fra en historisk fortid i midten av forrige århundre. Fortsatt bruk av denne historiske betegnelsen i dag er uheldig, da den danner feil assosiasjon av vervets formål og representasjon. Bl.a. gir den en unødvendig utfordring for de ansatte valgte ved at medarbeiderne i bedriften kan få den oppfatning at de ansatte valgte representerer dem og derved skal ivareta deres særlige interesser. Bl.a. gir dette seg utslag i at medarbeidere forventer innsyn gjennom «sine representanter» i styresaker som er fortrolige/konfidensielle. M.a.o. det legges et særlig press på de ansatte valgte for å få innsyn.

Det kan også være andre situasjoner hvor det er viktig at det er klarhet i at de ansatte valgte skal virke for bedriften, f.eks. ved styrebehandling av lønnsoppgjør. Skal man være habil som styremedlem i denne forbindelse, kan man ikke samtidig være i forhandlingsteamet fra bedriftens fagforeninger, eller på annen måte være i dialog med disse.

Alt i alt vil alle styremedlemmenes oppmerksomhet mot realiseringen av bedriftens formål, i det lange løp komme alle interessenter til gode, – være seg eiere, ansatte, kunder eller andre.

Konklusjon

Det norske systemet med ansatte valgte styremedlemmer gir betydelige fordeler for norske bedrifter, forutsatt at det utnyttes på hensiktsmessig måte. Derfor er det så viktig at alle parter involvert i bedrifters styring og ledelse forstår premissene for at det skal virke etter hensikten. To slike premisser er å sørge for dyktig styreleder som evner å inkludere de ansatte valgte i styrekollegiets behandling av saker, og bruke betegnelsen ansatte valgte styremedlemmer i stedet for «representanter for de ansatte». I tillegg er det viktig at ansatte valgte ved første gangs innvalg som styremedlemmer får tilbud om opplæring i verdiskapende styrearbeid på lik linje med aksjonærvalgte styremedlemmer, slik som f.eks. tilbudt av Styresenteret.