Vi taler ofte om «verdiskapende styrearbeid»! Men er det det samme som, – eller forenlig med – «bærekraftig styrearbeid»? Dette er en problemstilling som det i tiden fremover kommer til å bli mye oppmerksomhet på. I denne artikkelen gjøres det et forsøk på å belyse dette temaet.

Ordet «bærekraftig» er et vidt begrep som kan ha noe forskjellig innhold. Den foretaksøkonomiske betydningen av ordet innebærer vel at det handler om forhold, beslutninger og aktiviteter som har kraft i seg til å bære virksomheten videre i bedriftsøkonomisk forstand, når alt tas med i betraktning, også miljø og livsgrunnlaget i fremtidige generasjoner. Den samfunnsmessige betydningen av ordet «bærekraftig» peker vel mer ensidig på forhold, beslutninger og aktiviteter som ivaretar og styrker miljø i bred forstand, – kloden vår, og livsgrunnlaget for fremtidige generasjoner, kanskje uten at tradisjonell bedriftsøkonomisk tenkning og penger, legges til grunn. Det var vel dette Greta Thunberg var inne på i sin snart berømte tale: «…..and all you can think about is money.»

I denne artikkelen tar vi også inn over oss den sistnevnte betydningen av ordet «bærekraftig», når vi her gjør noen kortfattede refleksjoner knyttet til hvordan bærekraftige vurderinger og beslutninger ivaretas i og av styrene.

I Norge kan miljøfokuset allerede synes stort, med forholdsvis mange el-biler i visse deler av landet, oppstart av elektriske ferger og elektriske busser, samt omfattende samfunnsdebatter om utnyttelse av naturressurser og utbygging/anvendelse av nye energikilder, og betydelige virkninger i det politiske landskapet. Et spørsmål er i hvilken grad norske bedrifter tar hensyn til miljø og bærekraft når deres øverste ledelse, som styrene er, gjør vurderinger og tar beslutninger om strategi, virksomhetsområder, investeringer og aktiviteter. Summen av alle beslutninger i alle styrerom, er samfunnets beslutninger om virksomheters aktiviteter fremover. Således vil «bærekraftig styrearbeid» fort kunne bli et begrep. Hvordan skal styrene forholde seg, vurdere og fatte sine beslutninger? F.eks. hvilke kriterier skal styrene legge til grunn for sine beslutninger?

Norsk Hydro tok f.eks. inn i sin strategi for ca. 18 år siden, at de skal være orientert mot bærekraftig utvikling. Så kan en spørre seg hva slike strategiske prioriteringer innebærer i praksis.

Det heter seg at styrene skal ivareta selskapsinteressen og forvalte eiernes investerte kapital på beste måte, ut fra eiernes prioriteringer og ønsker. Da vil det for styrene kunne fremstå logisk å arbeide for så god lønnsomhet som mulig, og så lave kostnader som mulig; – dette i stor grad med prioritet på kort sikt pga. at finansmarkedene og kravene til lønnsomhet reflekterer kortsiktig tenkning. Det vil kunne bety at investeringer og kostnadsbruk på f.eks. forskning og utvikling, miljø og bærekraftige tiltak som har både langsiktig preg og ofte betydelig usikkerhet ved seg, nedprioriteres eller unngås.

Eksempel fra USA: En undersøkelse blant de største bedriftene i USA for noen år siden, for øvrig da valgkampen mellom Hillary Clinton og Donald Trump var på det heteste, viste at samtlige konsernsjefer som ble spurt om de ville investere i forskning og utvikling som med sikkerhet ville gi gode resultater for virksomhetene noen år frem i tid, svarte nei. De ville heller sørge for at aksjonærene fikk betalt utbytte for sin investering her og nå. Dette fordi det er oppnåelse av avkastning og lønnsomhet på kort sikt som konsernsjefene selv blir vurdert i forhold til.

Et annet eksempel fra Statoil/Equinor: Statoil investerte for noen år siden, under konsernsjef Helge Lunds ledelse, store beløp i oljesand-prosjekter i USA. Det ble svært kostbart. Det gikk på aksjonærenes bekostning. Flere aksjonærer har uttrykt at de ville heller hatt utbytte. Når Equinor nå vurderer investeringer i alternativ energi, bringes supplerende investeringskilder (i form av statlig støtte) på banen. Da Equinor’s kommunikasjonsdirektør nylig ble spurt om ikke Equinor hadde pengene til dette selv (Dagsnytt18), så sa han at Equinor har et ansvar overfor eierne når det gjelder deres kapital og avkastning på investert kapital, og må vurdere hva de bruker penger på.

Men er det så noen konflikt mellom begrepene «verdiskapende styrearbeid» og «bærekraftig styrearbeid»? Det trenger ikke å være det hvis det i formålet og eventuelt i eierstrategien for et selskap er klargjort at det skal være betydelig vektlegging av bærekraft, så vil realisering av det verdiskapende styrearbeidet være i tråd med bærekraft. Men hvis det fra eiernes side ikke er lagt noe vekt på bærekraft, så vil verdiskapende styrearbeid kunne vektlegge kortsiktige prioriteringer fremfor langsiktig bærekraft.

Det kan kanskje legges til at innen finansteorien snakker man både om «the maximizing approach» og «the satisficing approach». Det kan jo være at det som er tilfredsstillende på kort sikt, er det som er å maksimere på lang sikt.

Styrene i alle typer bedrifter vil fremover stadig bli stilt overfor utfordrende og kompliserte sammenhenger, der balanserte vurderinger og gode beslutninger kreves. I stadig større grad kreves at styreledere og styremedlemmer er bevisste, forberedte, beredte, og har klar rolleforståelse.

Samtidig som hver enkelt styreleder og hvert enkelt styremedlem stadig tilstreber å bli bedre, er det særlig viktig at styret som gruppe, kollegium og team, tilstreber å fungere å så godt som mulig.

Styresenteret AS som selskap er totalleverandør av tjenester og rådgivning på styreområdet, og vi nevner i denne sammenheng tre tilbud som er særlig relevante i tiden fremover:

• BOARD PERFORMANCE PROGRAMMET for videreutvikling av kompetanse innen styrerollen
• STYRENETTVERKSGRUPPER for kontinuerlig læring innen eierstyring og selskapsledelse, med hovedfokus på verdiskapende styrearbeid, og
• STYREEVALUERING som tjeneste og viktig verktøy for styrekollegiets egenutvikling.

For erfarne eiere, styreledere, styremedlemmer og ledere med genuin interesse for styrer og styrers arbeid, og som selv ønsker en videre profesjonell karriere og videre fartstid i virksomheters øverste styrende organer, tilbys denne høsten Styresenterets videregående styreopplæring BOARD PERFORMANCE PROGRAM. Det er tre samlinger á 2 dager, med tidstilpassede refleksjonsoppgaver hjemme i de to mellomperiodene, der en kan relatere det som er gjennomgått til egen situasjon og virkelighet. 17.-18. oktober starter første 2-dagers samling, av totalt tre samlinger.
Det er tredje året dette tilbys, og 6 kull bestående av deltakere fra ovennevnte målgruppe har hittil mottatt kompetansebeviset «BP – Certified Board Director».
Opptak foregår i disse dager. Les gjerne mer om programmet på våre nettsider.

Styresenteret har tilbud om å delta i Styresenterets STYRENETTVERKSGRUPPER, som innebærer at erfarne eiere, styreledere, styremedlemmer, toppledere og andre som har virke i tilknytning til styring av virksomheter, møtes jevnlig under fortrolig dialog gjennom året. Du kan lese mer om dette tilbudet på våre nettsider.

For gode styrer som ser nødvendigheten av kontinuerlig å bli bedre for å møte morgendagens muligheter og trusler, har Styresenteret gjennom mange år gjennomført STYREEVALUERING som viktig del av styrenes arbeid med sin egenutvikling. Vi kan også gjennomføre styreevaluering for ditt styre. Du er velkommen til å lese mer om vårt tilbud på styreevaluering på våre nettsider  eller ta kontakt for nærmere informasjon.

____________________________________________

Ønsker du å holde deg oppdatert på det siste innen eierstyring og styrearbeid, les Styresenterets nyhetsbrev. Hvis du ikke allerede er abonnent (det er gratis), meld deg på Styresenterets nyhetsbrev ved å registrere deg på denne linken, så vil du få nyhetsbrevet til din e-post. Du er også velkommen til å videresende nyhetsbrevet til de av dine forbindelser som du vil anta ville være interessert i nyhetsbrevet. 

Du er også velkommen til å ta kontakt dersom du ønsker å skrive en artikkel eller innlegg i nyhetsbrevet.