Styrearbeidet har i løpet av de senere årene gjennomgått betydelige endringer, – trender som også vil fortsette med stor styrke i årene fremover. Da dette er en internasjonal trend, er det viktig for norske styrer å vie utviklingen med stor oppmerksomhet. Sentralt i utviklingen ligger at styrets funksjon og bidrag til bedriftenes utvikling blir av stadig større betydning.

På overordnet nivå er det viktig å merke seg at styrets fokus har endret seg på to vesentlige punkter:
- Fra profitt-fokus til bærekraft-fokus.
- Fra kontroll-funksjon til å være en verdiskapende bidragsyter.
I tillegg til egne observasjoner fra Styresenterets involvering i og med styrer er de betraktninger som gjøres i denne artikkelen, understøttet av tre viktige referanser: Den siste Eierskapsmeldingen (Meld. St. 8 (2019–2020) – Statens direkte eierskap i selskaper — Bærekraftig verdiskaping), Boston Consulting Groups rapport om «Tidsbruk i styrer (2019)», og Board Network and InterSearchs rapport om «Global Board Survey 2020 – The Purposeful Board».
Mer bærekraft-fokus
Det var i tidligere år en generell oppfatning at «corporate governance», hvor styrearbeidet var det viktigste elementet, nærmest var synonymt med å sørge for maksimering av «shareholder-value», og gjerne med oppmerksomhet på svært kort sikt (blant børslistede selskaper på kvartalsbasis).
Nå har dette under endring til at lønnsom virksomhet, på både kort og lang sikt, kun kan sikres ved at det drives på en bærekraftig måte. Dette blir også underbygget av FNs bærekraftmål 2030, hvor en hoved-driver er klima-skiftet.
Det samme forholdet er presisert i den siste utgaven av Statens Eierskapsmelding, hvor det gjentagende ganger er presisert at virksomheter som har Staten på eiersiden, skal det styres med henblikk på balansering av økonomiske, sosiale og miljømessige forhold.
Denne utviklingen startet på mange måter i de nordiske land sammen med land som Singapore, Canada, Sveits, New Zealand og Benelux, men er nå blitt en global trend.
Det fundamentale her er at bærekraftig utvikling, herunder ivaretakelse av samfunnsansvar, legger grunnlag for både god avkastning av investert kapital for eierne så vel som gavnlig betydning for samfunnet for øvrig, over tid.
Profesjonalisering av styrekollegiet
Vi ser en klar profesjonalisering i rekruttering til styreverv ved at man går vekk fra tidligere rekruttering fra «Gutteklubben grei» til profesjonell rekruttering med mangfold i kompetanse og andre egenskaper som f.eks. styreledelse, samarbeidsevne, effektivitet, etc. Viktige faglige kompetanser som nå er på vei inn i styrene, er innen strategi, innovasjon, digitalisering, risikostyring (cyber risk), personvern og ikke minst kundeorientering. Rekrutteringen skjer også stadig oftere med assistanse fra profesjonelle excecutive search-firma. Og i tillegg registrerer vi økende behov for etterutdanning innen styrearbeid, f.eks. i form av deltakelse i Styresenterets Board Performance Program eller deltakelse i Styresenterets Styrenettverksgrupper. Og sist, men ikke minst, viser undersøkelser foretatt av Board Network and InterSearch at ca. halvparten (og økende) av styrene som er blitt intervjuet, foretar en systematisk styreevaluering hvert år med henblikk på forbedrings- og utviklingstiltak i utøvelsen av sitt verdiskapende styrearbeid.
Mer styre-fokus på strategi, innovasjon og forretningsutvikling
Styrearbeidet har tidligere i svært stor grad vært preget av kontroll og oppfølging, og lite på bidrag til strategi for fremtidig utvikling. Dette har endret seg betydelig, jfr. følgende sitat fra undersøkelsen foretatt av Board Network and InterSearch:
“ ……… boards are now appreciating and acknowledging that boards’ tasks are not just to safe-guard, control and supervise – but also to engage in the company’s future and in how value is created. Boards have obviously decided that the time for only looking in the rear-view mirror is over – time has come to steer the companies with full use of also the front windscreen, the sideview mirror, the gearshift, the speeder – and obviously, every now and then, also the brakes.”
Fokus-områder for styret har typisk nå blitt viet mot strategisk kundeorientering, digitalisering og risikovurdering som integrert del av strategi-scenarioene. Øket oppmerksomhet på bruk av digitalisering har betydd frembringelse av helt nye forretningsmodeller som bl.a. gir bedret kundeappell for bedriftenes leveranser.
Mer tid i styrearbeidet
Gjennom Styresenterets involvering i og med norske styrer erfarer vi at for de moderne og verdiskapende styrene, så kreves stadig mer tid i styrearbeidet. Boston Consulting Groups rapport om tidsbruk i styrer viser på samme måte at i styrearbeidet for de børsnoterte selskapene i Norge, bruker styreledere i snitt 503 timer på styremøter og komitémøter i løpet av et år, og styremedlemmer bruker i snitt 388 timer. Og tidsbruken har i de siste fem årene økt med 20-30%. Det samme bildet viser Board Network and InterSearchs undersøkelser internasjonalt.
Grunnen til det økende tidsbruket kan i hovedsak naturlig forklares med styrenes økende involvering i selskapenes utvikling, og da i særlig grad innen strategi og nye forretningsmodeller. Det legges også ned mye oppmerksomhet knyttet til ledelses-aspekter, bl.a. relatert til hvordan visjon og selskapets hensikt («purpose») blir definert og utøvd gjennom organisasjonen.
Boston Consulting Groups rapport viser at stadig nye myndighetsreguleringer også fører med seg mer styrearbeid i oppgavene knyttet til kontroll og tilsyn («compliance»)
Styrene blir i dag holdt ansvarlige på en mer kritisk måte enn før av alle «stakeholders» når det gjelder selskapets prestasjoner og opptreden, noe som også bevirker øket tidsbruk fra styrenes side.
Nå vil det for mindre selskaper normalt ikke være behov for like mye tidsbruk som referert ovenfor for børsnoterte selskaper. Men erfaring viser at det ofte er behov for mye tidsbruk også for styrer i små og mellomstore bedrifter, inkl. gründer-bedrifter, da det der stadig er store utfordringer som krever styrets involvering. Dette kan også være grunnet i at det skorter på kompetanse i ledelsen i mindre selskaper som kompenseres ved styrets involvering.
Denne utviklingen i tidsbruk fører med seg at antallet styreverv en person kan påta seg, blir redusert for at nødvendig tid og oppmerksomhet kan utøves i det enkelte styrevervet.
Hva med styrehonoraret?
Det siste året har det vært en del media-fokus på svært lave styrehonorar i Norge, som er betydelig lavere enn i de aller fleste andre land. Det er to aspekter ved denne problemstillingen som kan kommenteres:
- Ved betraktning av styrehonorarets størrelse sett i lys av det økende tidsbruket og det økende ansvaret som tilligger styrevervet, så synes det som om honorarets størrelse er i negativ utakt med denne utviklingen.
- Men dersom det er et tilfredsstillende tilbud av kompetente kandidater til de aktuelle styrevervene, så er det jo en «markedsplass» som fungerer og hvor tilbud og etterspørsel avgjør styrehonorarets størrelse.
For at situasjonen for den enkelte bedrift skal ivaretas på den beste måten, er det viktig at de som nominerer styrekandidater (eierne/valgkomiteen) ikke må fristes til å «kjøpe» billig, men finne frem til de riktige kandidatene med den kompetanse og de egenskaper som kreves for det aktuelle styrevervet, og være åpne for å betale det honoraret som er nødvendig. Det å spare på disse honorarene ved å velge billig, vil ha en mye større negativ effekt enn de eventuelle ekstra honorarkronene som vil være nødvendig for det riktige styrekollegiet.
___________________________________________________________
Ønsker du å holde deg oppdatert på det siste innen eierstyring og styrearbeid, les Styresenterets nyhetsbrev. Hvis du ikke allerede er abonnent (det er gratis), meld deg på Styresenterets nyhetsbrev ved å registrere deg på denne linken, så vil du få nyhetsbrevet til din e-post. Du er også velkommen til å videresende nyhetsbrevet til de av dine forbindelser som du vil anta ville være interessert i nyhetsbrevet.
Du er også velkommen til å ta kontakt dersom du ønsker å skrive en artikkel eller innlegg i nyhetsbrevet.
Eller følg oss på linkedin