Ja, vi hører fortsatt om tilfeller hvor styremedlemmer opplever lojalitetsdilemmaer i utøvelsen av styrevervet. Slike situasjoner kan oppstå ved konflikterende krav eller forventninger fra den eller de som har nominert styremedlemmet og hva som synes best for selskapet. Denne type situasjoner kan oppstå ved alternative strategiske utviklingsretninger, industrielle transaksjoner, nedbemanninger, o.l.

Hvordan oppstår krav/forventninger fra særinteresser?

Særinteresser fra eiere kan være uttrykt muntlig overfor sine nominerte styremedlemmer eller faktisk nedfelt i aksjonæravtaler.

Særinteressene kan dreie seg om krav/preferanser om forhold som eksempelvis:

• Preferert strategisk utviklingsretning for selskapet, f.eks. unngå retning som kommer i konkurranse med en eiers annen virksomhet
• Særskilte krav eller forventninger til utbyttepolitikk
• Hvor hovedkontoret skal ligge
• Arbeidsplasser kontra bedre lønnsomhet
• Kortsiktig kontra langsiktig eierskap
• Krav fra ansatte til ansattvalgte styremedlemmer som kan være uforenlig med «riktige» styrebeslutninger.

 Hva sier lovverket om dette?

Lovverket på dette området er helt klart. La oss ta aksjeloven, som sier følgende:

• Styreverv er et personlig ansvar. M.a.o. hvert styremedlem skal arbeide for at selskapet skal gjøre de beste valg for utvikling av selskapet i tråd med formål og andre vedtak i generalforsamlingen, samt innenfor aktuelle lover og reguleringer.
• Styret må ikke foreta noe som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning.
• Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at medlemmet må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken.

Og la oss også nevne hva NUES (Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse) sier:

• Styret bør sammensettes slik at det kan handle uavhengig av særinteresser.

Hvordan kan ovennevnte situasjoner håndteres?

Basis for å kunne håndtere problemstillinger som nevnt ovenfor, er at alle impliserte har kunnskap og forståelse av det formelle lovverket. M.a.o. at når du er valgt inn i et styre, enten som aksjonærvalgt eller ansattvalgt, så er du der for å virke for selskapets utvikling. Det betyr at du skal virke for realisering av selskapets formål og eventuelle andre bestemmelser i generalforsamlingen, og selvsagt i samsvar med lover og reguleringer. Særinteresser som er i konflikt med «riktige» valg for selskapet, skal ikke ha noen innflytelse på styrets vedtak.

Hvis interessekonflikten bunner i konflikterende eierpreferanser fra forskjellige eiere, så er et aktuelt verktøy tilgjengelig gjennom å forsøke å forene eierinteressene innen en omforent felles eierstrategi. Det er mange gode eksempler på at dette har vært et konstruktivt virkemiddel. Men det kan være nødvendig med en nøytral assistanse til å få det på plass. Og styreleder kan gjerne spille en proaktiv rolle som fasilitator i denne forbindelse. Lykkes man med etablering av en felles eierstrategi, får styret en mye bedre mulighet til å være verdiskapende i forhold til formålet med selskapet, i stedet for å bruke energi på «forhandlinger» i styret om de forskjellige, særlige preferanser.

Lykkes det heller ikke med å finne frem til en felles eierstrategi, og styret dermed blir noe handlingslammet i interessekonflikten, er i mange tilfeller løsningen å gå til generalforsamlingen for å få en avgjørelse.

Når det gjelder ansattvalgtes situasjon vis á vis de ansatte i selskapet, så vil det være viktig å sørge for alle ansatte får den rette forståelsen av premissene for ansattvalgte i styret. De ansattvalgte er ikke representanter for de ansatte, men valgt av de ansatte blant de ansatte for å være styremedlem for selskapet.

Eksempel på tema i styrenettverksgruppene

Problemstillingen belyst ovenfor er et eksempel på dilemmaer som tas opp til diskusjon i Styresenterets fortrolige styrenettverksgrupper.

Du er velkommen til å melde din uforpliktende interesse for deltakelse i en styrenettverksgruppe. Du kan starte når som helst i løpet av året. For å få mer informasjon og eventuelt tilbud om deltakelse kan du registrere deg for alternative grupper på følgende linker:

• Oslo-området: Fyll ut Oslo-registreringsskjemaet
• Midt-Norge (Trøndelag-Nordmøre): Fyll ut Midt-Norge-registreringsskjemaet

Gjør som 100 andre har gjort før deg over de siste 6 årene, bli deltaker i en styrenettverksgruppe! Da lærer du kontinuerlig om praktiske temaer i det verdiskapende styrearbeidet.

___________________________________________________________

Ønsker du å holde deg oppdatert på det siste innen eierstyring og styrearbeid, les Styresenterets nyhetsbrev. Hvis du ikke allerede er abonnent (det er gratis), meld deg på Styresenterets nyhetsbrev ved å registrere deg på denne linken, så vil du få nyhetsbrevet til din e-post. Du er også velkommen til å videresende nyhetsbrevet til de av dine forbindelser som du vil anta ville være interessert i nyhetsbrevet. 

Eller følg oss på linkedin.

Du er også velkommen til å ta kontakt dersom du ønsker å skrive en artikkel eller innlegg i nyhetsbrevet.