Tema på fellesmøtet 1. november for deltakerne i styrenettverksgruppene var «Ansattvalgt styremedlem: Ansvar, oppgaver, utfordringer og dilemmaer». Innledere til diskusjon var Harald Stavn (25 år som konserntillitsvalgt for NITO i Telenor ASA, 20 år som ansattvalgt styremedlem i Telenor ASA) og Ingvild Myhre (Partner og daglig leder i Styresenteret, bred erfaring fra topplederstillinger og styreverv i norsk næringsliv).
Samme ansvar, oppgaver, rettigheter og plikter
I hht. norsk aksjelovgivning har det siden midten av forrige århundre vært slik at ansatte i aksjeselskaper har krav på deltakelse som styremedlemmer i styrene f.o.m. 30 ansatte og oppover. Opprinnelig var nok dette ment som en form for medbestemmelse for ansatte, men har utviklet seg frem til i dag til å representere et meget verdifullt bidrag til beste for bedriftens verdiskapende utvikling.
For å slå det fast med en gang, så har styremedlemmer valgt av og blant de ansatte i hht. Aksjeloven akkurat det samme ansvar, oppgaver, rettigheter og plikter som aksjonærvalgte styremedlemmer. De har alle et personlig ansvar. Og skal virke for utvikling av selskapet i hht. vedtektsfestet formål. M.a.o. de skal bidra til utvikling av virksomheten, og ikke forfekte særinteresser, enten det er for ansatte eller for enkelte aksjonærer.
Hva ansattvalgte kan bidra med
Ansattvalgte styremedlemmer befinner seg daglig inne i bedriften, og ser dermed bedriften innenfra, herunder også forutsetninger og konsekvenser for ansatte. De aksjonærvalgte befinner seg normalt utenfor bedriften og ser dermed bedriften utenfra. Da enhver bedrift er avhengig av både interne og eksterne forutsetninger, sier det seg selv at ansattvalgte med kunnskap om de interne forholdene kompletterer de aksjonærvalgtes kunnskap om de eksternt relaterte forhold, slik at beslutninger i styret kan bli best mulig for utvikling av bedriften.
For at dette skal skje på formålstjenlig måte forutsetter det imidlertid at de ansattvalgte har evne og trygghet til å fremføre sine meninger og syn på sakene som behandles i styret. For nye ansattvalgte kan dette være en utfordring, noe som innebærer krav om at styreleder må sørge for god «onboarding» av nye styremedlemmer. Hvis ikke ansattvalgte deltar aktivt i styrebehandlingen, vil det kunne bidra til dårligere styrebeslutninger og at ordningen med ansattvalgte styremedlemmer kommer i miskreditt som system. Harald Stavn understreket viktigheten av dette i sitt foredrag.
Dilemmaer
Ansattvalgte styremedlemmer kan stå overfor flere dilemmaer. Noen av disse kan være tilsvarende også for aksjonærvalgte styremedlemmer.
Styret står av og til overfor vanskelige beslutninger, gjerne i karakter av kortsiktig negativ konsekvens (f.eks. for ansatte), men med langsiktig gevinst for selskapet (og dermed for aksjonærer og ansatte). I dette dilemmaet kan det være en utfordring, og da særlig for ansattvalgte, å forholde seg til hva som er den riktige beslutning. Hvis ansattvalgte blir konfrontert fra bedriftens ansatte om å gå for den kortsiktig beste beslutning for de ansatte, og uten å kunne svare pga. sakens konfidensialitet, så er dette et utfordrende dilemma. Det krever trygghet og visshet om at styrevervet er et personlig ansvar, og ikke la seg friste av eventuelt påtrykk fra særinteresser.
Under diskusjonen i møtet ble problemstillingen om rolleklarhet i situasjoner hvor ansattvalgte samtidig også er tillitsvalgte i en av bedriftens fagforeninger. Her kan det være argumenter for og imot en slik kombinasjon. Forutsatt at dette kan håndteres på en trygg og riktig måte argumenterte Harald Stavn for at det er betydelige fordeler ved en slik dobbeltrolle. Da vil en kunne sikre best mulig kunnskap om sakens innhold.
Men det vil være situasjoner hvor ansattvalgte kan komme i en interessekonflikt-situasjon ved dobbelt-rolle, hvor det vil være tale om å måtte velge side, og da eventuelt stille seg inhabil i styresammenheng.
I det store og det hele sammenfallende syn
Det er viktig å merke seg at det under møtet fremkom en så å si ens oppfatning av at systemet med ansattvalgte styremedlemmer representerer et positivt bidrag til bedriftens utvikling, til beste for aksjonærer og ansatte. Dette forutsetter selvsagt at det utøves på en klok måte.